Sakprosa

Sakprosa

Sakprosa dominerer i skolen. Hva slags sakprosa er særlig aktuelle for norskfaget?
Man burde velge tekster som har med norskfaget å gjøre, tekster og tekster.

Hvorfor sakprosa?

Sakprosa, tekst som gjelder saksforhold i motsetning til diktning (fiksjon). Sakprosaen formidler, orienterer, beskriver, rapporterer eller hevder bestemte standpunkter; herunder vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler, avisartikler, bruksanvisninger osv. Sakprosaens stil er nøytral, forfatterens personlighet og egne språkvaner trer i bakgrunnen i forhold til emnet for teksten.

Teoretisk og historisk sett er det vanskelig å opprettholde en klar distinksjon mellom sakprosaen og skjønnlitteraturen. Sakprosaen har alltid gjort bruk av retoriske og fortellertekniske virkemidler som vanligvis forbindes med skjønnlitteratur. På en tilsvarende måte kan også skjønnlitteraturen formidle kunnskap, innsikt og engasjement i bestemte emner og problemer. En sjanger som alltid har utfoldet seg i grenselandet mellom sakprosa og skjønnlitteratur, er essayet.

Sakprosa ordner og klassifiserer ting. Direkte til verks, terapeutisk beroligende virkning helt vanlige tekster kan ha på oss. Må få oss til å høre hjemme i verden, berolige oss til å skjønne at livet går videre. Bi skal få utbytte av tekstene.

Dialogismen --> Lesing er en respons på ord mot ord. Alt man har lest og sett på TV er primærerfaringer. Man forstår en tekst bedre når en griper fatt i de ordene man allerede har i hodet sitt. Teksten lever bare når teksten kommer i kontakt med andre tekster med kontekst. På denne måten blir den dialogisk. Forutsetter at leseren har forskjellige tanker og disse tankene responderes av teksten.

Definisjon: tekster man har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten.

To typer:

• Litterær sakprosa. Disse er knyttet til den litterære offentligheten/institusjonen og har navngitt forfattere.
• Funksjonell sakprosa/brukstekster. Direkte knyttet til arbeidslivets eller hverdagslivets praksiser og er gjerne skrevet på vegne av andre(reklame)

Skolen er mest opptatt av at det skal være varierte sjangerutvalg, og bruker sjangere som virkemidler, undervisningsmetoder slik at elevene skal lære seg forskjellige skrivemåter.

Barn tenker abstrakt i større grad enn voksne --> 

Platon: De 3 talesjangerene (ulike måter å kategorisere sakprosa på)

Rettstalen: 

 - Om fortiden: anklage eller forsvare

Rådstalen:

 - Om fremtiden: tilråde eller fraråde

Festtalen:

 - Om nuet og det varige hylle eller klandre (om hvordan mennesket er)

Ikke slik vi gjør i dag, dette er den gamle reorikkmåten å gjøre det på.

I dag snakker vi om teksttyper

5 teksttyper inndelt etter hovedfokus:

1. Instruksjon - sette sammen framtidig atferd i forhold til fenomen
2. Utredning - ta fra hverandre eller sette sammen begreper om fenomenet, om måten vi snakker om ting på, diskuterer: er slik eller er det slik. Hvodan vi kan dele inn dette. Snakke om hvordan man snakker om ting.
3. Argumentasjon - relatere forskjellige begreper om fenomenet til hverandre. Støtter opp under de andre. For og i mot et emne.
4. Narrasjon - fenomener i tiden
5. Beskrivelse - fenomener i rommet

NB, dette er ikke sjangere!!

Det viktigste med sjangerlære i skolen er at elevene skal lære alle de 5 måtene å skrive på. (de fem grunnleggende måtene å skrive på). Derfor er det viktig å ha et variert sjangerutvalg. MEN husk at de fem måtene å skrive på ikke er SJANGERE!

Kjennetegn

• Fagbøker og lærebøker
• Billedbøker
• Serieproduserte
• Ukontroversiell tematikk --> holder seg vanligvis unna ukontroversiell tematikk

Utvikling

• Alltid mye natur
• 70 - tallet: sosiale problemer, helse, søskensjalusi, skilsmisse osv.
• 80 - tallet: infotainment, kuriosa --> før internett kom, men samme behovet å lese noe når man kjeder seg. (guinness rekordbok). Unødvendig informasjon.
• 90 - tallet: Kunst og musikk. 
• Lite om fremmede land og kulturer.

Organisering

 - Mye stoff lar seg organiserer. Lineært/kronologisk --> ofte i kombinasjon med årsak/virkning. To sider av samme sak. Historiefagets måte å gjøre det på. (Ta ting i rekkefølge) Den universelle måten å organisere på, koble ting sammen i tid.

 - Hierarkisk nivåorganisering. Dette er en romlig organisering. Flora og Fauna. Nedenfra og opp eller ovenfra og ned. Systematikk og oversikt. Kan organisere ting selv på denne måten. Tar noen valg og organiserer, ordner ting inn i over og under kategorier. Må finne et kriterium for dele/organisere.

 - Snittet, utenfra og inn. Snitt. Beskrivende. Problematisk for de små?

Generaliserende eksempel(induksjon) --> en tekst beskriver forskjellige fenomener som har likhetstrekk for å bygge opp en kunnskap om det som er felles.

Utledende (deduksjon) --> tar en hypotese --> hva ville skjedd dersom det var sant? "Hva om". En tankemåte som går langt utover det narrative.

Skrivemåter

• Narrativ struktur. Fortelling dominerer --> Identifikasjonsfigurer, forklaringer, spørsmål og argumentasjon. Finnes inne i fortellingen. Dramatisering, prøver å gjøre det personlig.
• Samtalen --> Sterk grad av leserstyring, finnes ikke lengre i ren form, men innbakt i fortelling. Muliggjør drøfting.
• Humør

Fagboksjangrer

Fortellingen

• Biografien --> forbildet voksenbiografi for barn
• Reiseskildringen
• Historie - den lille og store

Encyklopedien

Essayet

Illustrasjon og layout

• Hypertekst?

"Fortelleren som binder sammen, lager lenker og skaper sammenheng, er også borte".

Kunnskapssyn

• Fragmentasering - tar ikke ting opp ordentlig og grundig
• Grunnleggende prinsipp som å stille spørsmål, problematisere og tenke selv får liten plass,
• Idyllisering.