Digitale læremidler

Noen perspektiver på digitale læremidler

Gjesteforeleser Ommund C. Vareberg

På programmet

·         Om sammenheng og mottakerbevissthet i digitale pedagogiske tekster

·         Om modelleserbegrepet i pedagogiske tekster

·         Om sekvensialitet og multisekvensialitet

·         Noen eksempler fr lærermidler for norskfget

·         Om kvalitet og vurderingskriterier for nettsteder

·         (Noen erfaringer fra et digitalt læremiddelprosjekt)

Multimodalitet  à bildene har en slags underliggende grammatikk. Hva sier bildene? Tekster forandrer seg, bildene på skjermen blir mer og mer like de i de tradisjonelle bøkene.

(Relevant litteratur: Kress, Gunther (2003:21) Literacy in the new media age).

Fra helstøpte lærebøker til moduliserte læremiddelsystemer. Tidligere har en lærebok hatt en «kontrakt» som sier, hvis du har lest bøka, så kan du så å si pensum. En slags garanti om at ferske lærere har et slags sikkerhetsnett.

ECO OM MODELLESEREN

At the minimal level, every type of text explicitly selects a very general model of possible reader through the choice of a specific linguistic code, of a certain literary style, and of specific specialization-indices.

But the same time text creates the competence of its Model Reader. Thus it seems that a well organized text on the one hand presupposed a model of competence coming, so to speak, from outside the text, but on the other hand works to build up, by merely texual means, such a competence (Eco:1979:8)

Enhver tekst på en helt bestemt mate, lager seg en slags modell. Kompetansekrav for den optensielle leseren gjennom valg av stil. Legger også vekt på spesielle fagfelt. Forventer at du som leser kan disse faguttrykkene som står der.

En velorganisert fagtekst skaper en modell av en tenkt leser, samtidig som at leseren også skal få økt kompetanse etter å ha lest fagteksten. (leseren skal ha noe kunnskap om fagteksten, men også lære av den. Bygger opp leserens kompetanse igjennom teksten).

Modelleseren: To perspektiver:

·         Forfatterens bilde av leseren

·         Et (eller flere) leserforbilder i teksten:

«…mye av hensikten med å skape ulike modellesere i en tekst er å danne leserforbilder som vi alminnelige lesere kan strekke oss mot for å forstå teksten på en relevant måte. (Tønnesson 2010:177 teoretiske tilnærminger i pedagogiske tekster)

Hvor mange modellesere?

·         Eco – en naiv og en kritisk, som stadier.

·         Tønnesson – en eller flere.

To typiske modellesere i pedagogiske tekster for skolebruk: Må se for seg ulike brukertyper

·         Elevmodelleser

·         Lærermodelleser

Fra lineære til multisekvensielle tekster

En grunnleggende forutsetning i samtaleanalyse:

·         All sosial praksis er sekvensielt organisert

·         Meningspotensialet til en ytring er sterkt knyttet til hvor i sekvensen ytringen er plassert

Kontekstuelle ressurser

Per Lindell, 2009:17

Både relevante kontekster og kontekstuelle ressurser inkluderer den aktuelle situasjonen/samtalen. Bakgrunnskunnskap som vi ikke har opplevd, har bearbeidet oss, kulturelt kunnskap, at vi kjenner den vi snakker med, og vi trenger å kjenne til hverandre, hvordan vi er og hva slags kommunikasjonshistorikk man har hatt.

Multisekvensialitet

(Karlsson og Ledin 2000)

Fra Lineære tekster til tekstkomplekser , ressurssamlinger

·         Karlsoon/Ledin skiller mellom å lese avisa og å lese i avisa

·         Modellesere i lokale tekster vs. modellbrukere i tekstsystemet?

Kress om design og lesevei

·         Leseren av lineære tekster blir ledet gjennom teksten og bedriver primært fortolkning

·         Den som leser multimodale eller sammensatte tekster, må selv skape leseveien og bedriver designvirksomhet i sin aktualisering a teksten: «… reading as imposing salience and order…»

Om visuell komposisjon

·         Informasjonsverdi

è Gitt (venstre) og ny (høgre)(tema/rema)

è Sentrum – periferi

è Idealisert og generell (høg) – reell og spesifikk (låg)

·         Framskutthet, hva trer fram? Hva blir ekstra synlig?

·         Innramming: delt inn på bestemte måter? For å skille ulike elementer fra hverandre

(Etter Kress og van Leeuwen 2006)

Tverrmediale læreverk er mer komplekse enn bøker

·         Bøker er avaserte medieprodukter som krever ulike spesialister

·         Flere pc-er i skolen, flere nettressurser i tilknytning til bøkene

·         Fra sammenhengende bøker til tekstkomplekser

·         Økende kompleksitet – fare for fragmentering

Til oppgave

·         Teknisk løsninger

·         Allmenn tilgang

·         Målgruppetilpasning

·         Fagtilpasning

·         Didaktisk rasjonale

·         Samensette tekster