Litteraturdidaktikk

Hva er litteraturdidaktikk?




Undervisningens:

Hva?
Hvorfor?
Hvordan?

Snever og vid forståelse:

Snever betydning:

Didaktikken omfatter undervisningen hva og hvorfor, dvs en drøfting av undervisningens mål, innhold og begrunnelser, mens hvordan man skal undervise reserveres for metodikken, slik at didaktikk og undervisningsmetodikk blir sideordnede begreper.

Vid betydning: 

Didaktikken inkluderer ikke bare undervisningens mål, innhold og begrunnelser, mens også den praktiske tilretteleggelse og vurdering av undervisningen. Her blir med andre ord undervisningsmetodikken og evalueringen av undervisningen og læringen en del av didaktikken.

Den siste forståelsen er nok den mest vanlige i dag.

• Didaktikk definert som teori om uindervinsning og teori som anvisning for undervisning.
• Didaktikk som praktisk teoretisk planlegging, gjennomføring , vurdering og analyse av undervisningen og læring

• Analytisk didaktikk - hva skjer i undervisningen? (når man planlegger undervisningen)
• Normativ didaktikk - idealer og prinsipper for valg av innhold og framgangsmåte(overordnet planleggingsmetode - hva synes jeg som lærer er rett?)

• Allmenn didaktikk - generelle, det som kan knytte til alle fag (eks, klasseledelse)
• Spesiell didaktikk - den didaktikken som er knyttet til de forskjellige fagene

Vi ble delt inn i 5 grupper, og fikk utlevert en tekst, "en pinlig affære". Gruppa min fikk i oppgave å lage en opplesing/dramatisering av teksten.

De andre gruppene skulle linke teksten til:

• LK06 - 
• multimodal framstilling
• litterær samtale
• analyse

Gruppe 1:

Lage en opplesning/dramatisering av teksten. Oppgaven var analytisk.

Gruppe 2:

Gjør rede for hvorfor en slik tekst kan være eller ikke være egnet til bruk i 6 klasse. Man måtte vurdere om oppgaven var normativ eller ikke. Oppgaven deres var normativ i begynnelsen, men ble etterhvert mer analytisk. Oppgaven gir mye rom for refleksjon. Teksten kan knyttes til mange ulike kompetansemål fra LK06. Læringsplakaten har et punkt om å sikre det fysiske og psykiske læringsmiljøet. Teksten kan brukes til arbeid mot dette.

Gruppe 3:

Ha en litterær samtale

Hvem forteller teksten? Mobbeofferet som forteller sin historie fra mobberenes side. Hva betyr teksten, passer den til teksten? Hva hadde skjedd hvis man hadde kortet ned/forenklet teksten? Temaet i novellen/teksten er mobbing, også kanskje fornektelse?

Denne delen synes jeg var veldig bra :) :)

Gruppe 4:

Multimodalitet, hvordan kan man fremstille teksten gjennom multimodalitet?

Interaktiv webdesign, photostory, power point, bilder og opplesning, måtene er mange.

Gruppe 5:

Analysere teksten. Virkemidler som er tatt i bruk får deg til å tro at det er mobberen sin dagbok, for så å skjønne at det er mobbeofferets dagbok. Dagboken er en måte personen får tømt seg i, hjemme seg bak, og en "å snakke med"? Tittelen kan være at hele situasjonen var pinlig, at faren kanskje kunne funnet boken, men det kan være så mange forskjellige svar. Skjult mobbing? 

Hvorfor har han valgt å skrive fra en mobbers perspektiv? Kanskje for å skape avsmak hos mobberne.

Hva betyr ordene?

• på 1950-tallet brukte jentene "liv"? - Korset
• Anruds Sidsel hadde sid "serk" og hun ville bli budeie - skjørt
• Prinsessen lysket trollet - plukke i håret
• Indignert - opprørt/sint

Leseperspektiv

• SLUKING OG NYTELSE
• Hva har analyse i skolen å gjøre?

• Kunstens egenart:
• Begreper
• Ferdigheter
• Verdier og holdninger

Vi leste en tegneserie av Nemi

Hvor mange eventyr? 

Askeladden, Alice in Wonderland, Hans og Grethe, Julenissen, drageeventyr, Prinsessen på erten osv.

Hva tematiseres?

• Før/nå
• Verdier
• Kvinnesyn

Estetikken - hva støtter/bryter med eventyrsjanger?

Litteraturforskning:

Historiske-biografisk metode (1900,1950,1990 -)

Forfatterens liv og diktning, forfatterpersonligheten, et mål kan være å beskrive forfatteren. Hvordan forfatteren utvikler seg. Lettere å få elevene til å huske forfatteren. Historier fra deres liv.

Svakheten er at den litterære teksten kan bli glemt.

Nykritikk (lever i beste velgående) 

Begynte med en gruppe, "the new critizism", fokuserer på nærlesing av tekst. Ikke vite noe om forfatteren.

Analyserer en tekst, da bruker du nykritikk. 

Hvis man ser på deler, som struktur og innledning osv.

Nykritikk handler om hva og hvordan. Hva sier denne teksten sier meg, og hvordan blir det sagt.

Strukturalisme (1900, sjangerlære, aktantmodeller

Ser veldig nøye på strukturer. Studerer enten sjangere, eller veldig nøye en teksts gramatikk, hvordan er teksten bygget opp (eks, eventyr - hjem, ut, hjem).

Rammen, det sentrale, fortellerreglene, ikke en analyse i den forstand.

På en måte en stilasbygging.

En negativ ting er at du ikke ser den gjennomgående ideen i teksten, ser isteden på mønstre og strukturer.

Narratologi (diskursen, narrasjonen) - læren om fortelling, ikke bare skjønnlitterære, men alle typer fortellinger. (fks, formidle et regnestykke, med at du har en fortelling rundt det.

At du pakker en kjernehistorie inn i flere pakker. At du kan oppleve en tekst/historie på forskjellige måter (filmen kan si en ting, boka kan si en ting, osv). 

Kjernehistorien er den samme, men kan narrativt formidle historien på en annen måte. 

Når man bruker narratologi, så ser man hvordan teksten er bygd opp, fremstilt, avdekket eller oppbygges.

Hvem ser? Hvem forteller?

• Litteratursosiologiske studier - hvem leser hva, hva gjør at man leser det man leser? Påvirket hjemma fra?
• Nyretorikk - handler om hvordan elevers språkferdigheter har en sentralplass med tanke på å ordlegge seg
• Resepsjonsestetikk  - 
• Dekonstruksjon (ikke mange spor i skolen)
• Etikk, livstolkning og litteratur 

Jeg syntes denne forelesningen var ganske så bra. Det var artig å se på de forskjellige måtene man kan jobbe med tekster på, noe som kan være viktig å ta med seg videre når man eventuelt skal få elever til å jobbe med tekster.