Sakprosa

Sakprosa

Sakprosa dominerer i skolen. Hva slags sakprosa er særlig aktuelle for norskfaget?
Man burde velge tekster som har med norskfaget å gjøre, tekster og tekster.

Hvorfor sakprosa?

Sakprosa, tekst som gjelder saksforhold i motsetning til diktning (fiksjon). Sakprosaen formidler, orienterer, beskriver, rapporterer eller hevder bestemte standpunkter; herunder vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler, avisartikler, bruksanvisninger osv. Sakprosaens stil er nøytral, forfatterens personlighet og egne språkvaner trer i bakgrunnen i forhold til emnet for teksten.

Teoretisk og historisk sett er det vanskelig å opprettholde en klar distinksjon mellom sakprosaen og skjønnlitteraturen. Sakprosaen har alltid gjort bruk av retoriske og fortellertekniske virkemidler som vanligvis forbindes med skjønnlitteratur. På en tilsvarende måte kan også skjønnlitteraturen formidle kunnskap, innsikt og engasjement i bestemte emner og problemer. En sjanger som alltid har utfoldet seg i grenselandet mellom sakprosa og skjønnlitteratur, er essayet.

Sakprosa ordner og klassifiserer ting. Direkte til verks, terapeutisk beroligende virkning helt vanlige tekster kan ha på oss. Må få oss til å høre hjemme i verden, berolige oss til å skjønne at livet går videre. Bi skal få utbytte av tekstene.

Dialogismen --> Lesing er en respons på ord mot ord. Alt man har lest og sett på TV er primærerfaringer. Man forstår en tekst bedre når en griper fatt i de ordene man allerede har i hodet sitt. Teksten lever bare når teksten kommer i kontakt med andre tekster med kontekst. På denne måten blir den dialogisk. Forutsetter at leseren har forskjellige tanker og disse tankene responderes av teksten.

Definisjon: tekster man har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten.

To typer:

• Litterær sakprosa. Disse er knyttet til den litterære offentligheten/institusjonen og har navngitt forfattere.
• Funksjonell sakprosa/brukstekster. Direkte knyttet til arbeidslivets eller hverdagslivets praksiser og er gjerne skrevet på vegne av andre(reklame)

Skolen er mest opptatt av at det skal være varierte sjangerutvalg, og bruker sjangere som virkemidler, undervisningsmetoder slik at elevene skal lære seg forskjellige skrivemåter.

Barn tenker abstrakt i større grad enn voksne --> 

Platon: De 3 talesjangerene (ulike måter å kategorisere sakprosa på)

Rettstalen: 

 - Om fortiden: anklage eller forsvare

Rådstalen:

 - Om fremtiden: tilråde eller fraråde

Festtalen:

 - Om nuet og det varige hylle eller klandre (om hvordan mennesket er)

Ikke slik vi gjør i dag, dette er den gamle reorikkmåten å gjøre det på.

I dag snakker vi om teksttyper

5 teksttyper inndelt etter hovedfokus:

1. Instruksjon - sette sammen framtidig atferd i forhold til fenomen
2. Utredning - ta fra hverandre eller sette sammen begreper om fenomenet, om måten vi snakker om ting på, diskuterer: er slik eller er det slik. Hvodan vi kan dele inn dette. Snakke om hvordan man snakker om ting.
3. Argumentasjon - relatere forskjellige begreper om fenomenet til hverandre. Støtter opp under de andre. For og i mot et emne.
4. Narrasjon - fenomener i tiden
5. Beskrivelse - fenomener i rommet

NB, dette er ikke sjangere!!

Det viktigste med sjangerlære i skolen er at elevene skal lære alle de 5 måtene å skrive på. (de fem grunnleggende måtene å skrive på). Derfor er det viktig å ha et variert sjangerutvalg. MEN husk at de fem måtene å skrive på ikke er SJANGERE!

Kjennetegn

• Fagbøker og lærebøker
• Billedbøker
• Serieproduserte
• Ukontroversiell tematikk --> holder seg vanligvis unna ukontroversiell tematikk

Utvikling

• Alltid mye natur
• 70 - tallet: sosiale problemer, helse, søskensjalusi, skilsmisse osv.
• 80 - tallet: infotainment, kuriosa --> før internett kom, men samme behovet å lese noe når man kjeder seg. (guinness rekordbok). Unødvendig informasjon.
• 90 - tallet: Kunst og musikk. 
• Lite om fremmede land og kulturer.

Organisering

 - Mye stoff lar seg organiserer. Lineært/kronologisk --> ofte i kombinasjon med årsak/virkning. To sider av samme sak. Historiefagets måte å gjøre det på. (Ta ting i rekkefølge) Den universelle måten å organisere på, koble ting sammen i tid.

 - Hierarkisk nivåorganisering. Dette er en romlig organisering. Flora og Fauna. Nedenfra og opp eller ovenfra og ned. Systematikk og oversikt. Kan organisere ting selv på denne måten. Tar noen valg og organiserer, ordner ting inn i over og under kategorier. Må finne et kriterium for dele/organisere.

 - Snittet, utenfra og inn. Snitt. Beskrivende. Problematisk for de små?

Generaliserende eksempel(induksjon) --> en tekst beskriver forskjellige fenomener som har likhetstrekk for å bygge opp en kunnskap om det som er felles.

Utledende (deduksjon) --> tar en hypotese --> hva ville skjedd dersom det var sant? "Hva om". En tankemåte som går langt utover det narrative.

Skrivemåter

• Narrativ struktur. Fortelling dominerer --> Identifikasjonsfigurer, forklaringer, spørsmål og argumentasjon. Finnes inne i fortellingen. Dramatisering, prøver å gjøre det personlig.
• Samtalen --> Sterk grad av leserstyring, finnes ikke lengre i ren form, men innbakt i fortelling. Muliggjør drøfting.
• Humør

Fagboksjangrer

Fortellingen

• Biografien --> forbildet voksenbiografi for barn
• Reiseskildringen
• Historie - den lille og store

Encyklopedien

Essayet

Illustrasjon og layout

• Hypertekst?

"Fortelleren som binder sammen, lager lenker og skaper sammenheng, er også borte".

Kunnskapssyn

• Fragmentasering - tar ikke ting opp ordentlig og grundig
• Grunnleggende prinsipp som å stille spørsmål, problematisere og tenke selv får liten plass,
• Idyllisering.

Litteraturdidaktikk

Hva er litteraturdidaktikk?




Undervisningens:

Hva?
Hvorfor?
Hvordan?

Snever og vid forståelse:

Snever betydning:

Didaktikken omfatter undervisningen hva og hvorfor, dvs en drøfting av undervisningens mål, innhold og begrunnelser, mens hvordan man skal undervise reserveres for metodikken, slik at didaktikk og undervisningsmetodikk blir sideordnede begreper.

Vid betydning: 

Didaktikken inkluderer ikke bare undervisningens mål, innhold og begrunnelser, mens også den praktiske tilretteleggelse og vurdering av undervisningen. Her blir med andre ord undervisningsmetodikken og evalueringen av undervisningen og læringen en del av didaktikken.

Den siste forståelsen er nok den mest vanlige i dag.

• Didaktikk definert som teori om uindervinsning og teori som anvisning for undervisning.
• Didaktikk som praktisk teoretisk planlegging, gjennomføring , vurdering og analyse av undervisningen og læring

• Analytisk didaktikk - hva skjer i undervisningen? (når man planlegger undervisningen)
• Normativ didaktikk - idealer og prinsipper for valg av innhold og framgangsmåte(overordnet planleggingsmetode - hva synes jeg som lærer er rett?)

• Allmenn didaktikk - generelle, det som kan knytte til alle fag (eks, klasseledelse)
• Spesiell didaktikk - den didaktikken som er knyttet til de forskjellige fagene

Vi ble delt inn i 5 grupper, og fikk utlevert en tekst, "en pinlig affære". Gruppa min fikk i oppgave å lage en opplesing/dramatisering av teksten.

De andre gruppene skulle linke teksten til:

• LK06 - 
• multimodal framstilling
• litterær samtale
• analyse

Gruppe 1:

Lage en opplesning/dramatisering av teksten. Oppgaven var analytisk.

Gruppe 2:

Gjør rede for hvorfor en slik tekst kan være eller ikke være egnet til bruk i 6 klasse. Man måtte vurdere om oppgaven var normativ eller ikke. Oppgaven deres var normativ i begynnelsen, men ble etterhvert mer analytisk. Oppgaven gir mye rom for refleksjon. Teksten kan knyttes til mange ulike kompetansemål fra LK06. Læringsplakaten har et punkt om å sikre det fysiske og psykiske læringsmiljøet. Teksten kan brukes til arbeid mot dette.

Gruppe 3:

Ha en litterær samtale

Hvem forteller teksten? Mobbeofferet som forteller sin historie fra mobberenes side. Hva betyr teksten, passer den til teksten? Hva hadde skjedd hvis man hadde kortet ned/forenklet teksten? Temaet i novellen/teksten er mobbing, også kanskje fornektelse?

Denne delen synes jeg var veldig bra :) :)

Gruppe 4:

Multimodalitet, hvordan kan man fremstille teksten gjennom multimodalitet?

Interaktiv webdesign, photostory, power point, bilder og opplesning, måtene er mange.

Gruppe 5:

Analysere teksten. Virkemidler som er tatt i bruk får deg til å tro at det er mobberen sin dagbok, for så å skjønne at det er mobbeofferets dagbok. Dagboken er en måte personen får tømt seg i, hjemme seg bak, og en "å snakke med"? Tittelen kan være at hele situasjonen var pinlig, at faren kanskje kunne funnet boken, men det kan være så mange forskjellige svar. Skjult mobbing? 

Hvorfor har han valgt å skrive fra en mobbers perspektiv? Kanskje for å skape avsmak hos mobberne.

Hva betyr ordene?

• på 1950-tallet brukte jentene "liv"? - Korset
• Anruds Sidsel hadde sid "serk" og hun ville bli budeie - skjørt
• Prinsessen lysket trollet - plukke i håret
• Indignert - opprørt/sint

Leseperspektiv

• SLUKING OG NYTELSE
• Hva har analyse i skolen å gjøre?

• Kunstens egenart:
• Begreper
• Ferdigheter
• Verdier og holdninger

Vi leste en tegneserie av Nemi

Hvor mange eventyr? 

Askeladden, Alice in Wonderland, Hans og Grethe, Julenissen, drageeventyr, Prinsessen på erten osv.

Hva tematiseres?

• Før/nå
• Verdier
• Kvinnesyn

Estetikken - hva støtter/bryter med eventyrsjanger?

Litteraturforskning:

Historiske-biografisk metode (1900,1950,1990 -)

Forfatterens liv og diktning, forfatterpersonligheten, et mål kan være å beskrive forfatteren. Hvordan forfatteren utvikler seg. Lettere å få elevene til å huske forfatteren. Historier fra deres liv.

Svakheten er at den litterære teksten kan bli glemt.

Nykritikk (lever i beste velgående) 

Begynte med en gruppe, "the new critizism", fokuserer på nærlesing av tekst. Ikke vite noe om forfatteren.

Analyserer en tekst, da bruker du nykritikk. 

Hvis man ser på deler, som struktur og innledning osv.

Nykritikk handler om hva og hvordan. Hva sier denne teksten sier meg, og hvordan blir det sagt.

Strukturalisme (1900, sjangerlære, aktantmodeller

Ser veldig nøye på strukturer. Studerer enten sjangere, eller veldig nøye en teksts gramatikk, hvordan er teksten bygget opp (eks, eventyr - hjem, ut, hjem).

Rammen, det sentrale, fortellerreglene, ikke en analyse i den forstand.

På en måte en stilasbygging.

En negativ ting er at du ikke ser den gjennomgående ideen i teksten, ser isteden på mønstre og strukturer.

Narratologi (diskursen, narrasjonen) - læren om fortelling, ikke bare skjønnlitterære, men alle typer fortellinger. (fks, formidle et regnestykke, med at du har en fortelling rundt det.

At du pakker en kjernehistorie inn i flere pakker. At du kan oppleve en tekst/historie på forskjellige måter (filmen kan si en ting, boka kan si en ting, osv). 

Kjernehistorien er den samme, men kan narrativt formidle historien på en annen måte. 

Når man bruker narratologi, så ser man hvordan teksten er bygd opp, fremstilt, avdekket eller oppbygges.

Hvem ser? Hvem forteller?

• Litteratursosiologiske studier - hvem leser hva, hva gjør at man leser det man leser? Påvirket hjemma fra?
• Nyretorikk - handler om hvordan elevers språkferdigheter har en sentralplass med tanke på å ordlegge seg
• Resepsjonsestetikk  - 
• Dekonstruksjon (ikke mange spor i skolen)
• Etikk, livstolkning og litteratur 

Jeg syntes denne forelesningen var ganske så bra. Det var artig å se på de forskjellige måtene man kan jobbe med tekster på, noe som kan være viktig å ta med seg videre når man eventuelt skal få elever til å jobbe med tekster.

Digitale læremidler

Noen perspektiver på digitale læremidler

Gjesteforeleser Ommund C. Vareberg

På programmet

·         Om sammenheng og mottakerbevissthet i digitale pedagogiske tekster

·         Om modelleserbegrepet i pedagogiske tekster

·         Om sekvensialitet og multisekvensialitet

·         Noen eksempler fr lærermidler for norskfget

·         Om kvalitet og vurderingskriterier for nettsteder

·         (Noen erfaringer fra et digitalt læremiddelprosjekt)

Multimodalitet  à bildene har en slags underliggende grammatikk. Hva sier bildene? Tekster forandrer seg, bildene på skjermen blir mer og mer like de i de tradisjonelle bøkene.

(Relevant litteratur: Kress, Gunther (2003:21) Literacy in the new media age).

Fra helstøpte lærebøker til moduliserte læremiddelsystemer. Tidligere har en lærebok hatt en «kontrakt» som sier, hvis du har lest bøka, så kan du så å si pensum. En slags garanti om at ferske lærere har et slags sikkerhetsnett.

ECO OM MODELLESEREN

At the minimal level, every type of text explicitly selects a very general model of possible reader through the choice of a specific linguistic code, of a certain literary style, and of specific specialization-indices.

But the same time text creates the competence of its Model Reader. Thus it seems that a well organized text on the one hand presupposed a model of competence coming, so to speak, from outside the text, but on the other hand works to build up, by merely texual means, such a competence (Eco:1979:8)

Enhver tekst på en helt bestemt mate, lager seg en slags modell. Kompetansekrav for den optensielle leseren gjennom valg av stil. Legger også vekt på spesielle fagfelt. Forventer at du som leser kan disse faguttrykkene som står der.

En velorganisert fagtekst skaper en modell av en tenkt leser, samtidig som at leseren også skal få økt kompetanse etter å ha lest fagteksten. (leseren skal ha noe kunnskap om fagteksten, men også lære av den. Bygger opp leserens kompetanse igjennom teksten).

Modelleseren: To perspektiver:

·         Forfatterens bilde av leseren

·         Et (eller flere) leserforbilder i teksten:

«…mye av hensikten med å skape ulike modellesere i en tekst er å danne leserforbilder som vi alminnelige lesere kan strekke oss mot for å forstå teksten på en relevant måte. (Tønnesson 2010:177 teoretiske tilnærminger i pedagogiske tekster)

Hvor mange modellesere?

·         Eco – en naiv og en kritisk, som stadier.

·         Tønnesson – en eller flere.

To typiske modellesere i pedagogiske tekster for skolebruk: Må se for seg ulike brukertyper

·         Elevmodelleser

·         Lærermodelleser

Fra lineære til multisekvensielle tekster

En grunnleggende forutsetning i samtaleanalyse:

·         All sosial praksis er sekvensielt organisert

·         Meningspotensialet til en ytring er sterkt knyttet til hvor i sekvensen ytringen er plassert

Kontekstuelle ressurser

Per Lindell, 2009:17

Både relevante kontekster og kontekstuelle ressurser inkluderer den aktuelle situasjonen/samtalen. Bakgrunnskunnskap som vi ikke har opplevd, har bearbeidet oss, kulturelt kunnskap, at vi kjenner den vi snakker med, og vi trenger å kjenne til hverandre, hvordan vi er og hva slags kommunikasjonshistorikk man har hatt.

Multisekvensialitet

(Karlsson og Ledin 2000)

Fra Lineære tekster til tekstkomplekser , ressurssamlinger

·         Karlsoon/Ledin skiller mellom å lese avisa og å lese i avisa

·         Modellesere i lokale tekster vs. modellbrukere i tekstsystemet?

Kress om design og lesevei

·         Leseren av lineære tekster blir ledet gjennom teksten og bedriver primært fortolkning

·         Den som leser multimodale eller sammensatte tekster, må selv skape leseveien og bedriver designvirksomhet i sin aktualisering a teksten: «… reading as imposing salience and order…»

Om visuell komposisjon

·         Informasjonsverdi

è Gitt (venstre) og ny (høgre)(tema/rema)

è Sentrum – periferi

è Idealisert og generell (høg) – reell og spesifikk (låg)

·         Framskutthet, hva trer fram? Hva blir ekstra synlig?

·         Innramming: delt inn på bestemte måter? For å skille ulike elementer fra hverandre

(Etter Kress og van Leeuwen 2006)

Tverrmediale læreverk er mer komplekse enn bøker

·         Bøker er avaserte medieprodukter som krever ulike spesialister

·         Flere pc-er i skolen, flere nettressurser i tilknytning til bøkene

·         Fra sammenhengende bøker til tekstkomplekser

·         Økende kompleksitet – fare for fragmentering

Til oppgave

·         Teknisk løsninger

·         Allmenn tilgang

·         Målgruppetilpasning

·         Fagtilpasning

·         Didaktisk rasjonale

·         Samensette tekster