Bokanmeldelser

Landet under isen - Lars Mæhle

Landet under isen må jeg si jeg likte veldig godt. Nå har det seg også slik at jeg liker sjangeren fantastisk litteratur veldig godt. Men boka handler om Leo, som bor i Smalvik, ei lita bygd, med gammel historie. Leo blir mobba på skolen og har ikke mange venner, men plutselig en dag starter to nye elever på skolen, og begge vil av en eller merkelig grunn være vennen hans. Samtidig har Smalvik vært preget av mange forsvinningssaker, og en merkelig røyk siver kontinuerlig opp fra isbreen som Smalvik ligger like ved.

Det som jeg synes var en drivkraft gjennom hele boka var at den hadde to handlingsforløp. Leo og hjelperene hans som skal redde verden, og hvordan Magne, etterforskeren som prøver å finne ut hva som har skjedd med personene og barna som har forduftet. 

Jeg synes boka var veldig bra, en god historie. Jeg synes også det at boka kombinerer det med å være en fantastisk bok, men innspill av krimelementer. Man kan nesten kalle sjangeren for krimfantasy.

Kan bare tenke meg hvor konge det hadde vært hvis man hadde laget en film av denne boken.

La den rette komme inn -  John Ajvide Lindqvist

La den rette kommer inn er debutromanen til John Ajvide Lindqvist om mobbeofferet Oskar som bor i Blackeberg. Han er overvektig og har ingen venner. Han er en litt for gammel sengeveter, og bor sammen med mammaen sin. Han blir mobbet og Oskar tenker mye på hevn. Han pleier om kvelden å gå og stikke kniven sin i trær, som han later som er de to verste mobberne, jonny og micke.
Samtidig som Oskar møter en ny innflyttet jente, så finner de en død mann i skogen som er tømt for blod. 

Den nye jenta heter Eli, og hun og Oskar får et godt vennskap. Men Eli er ikke som andre. Eli er vampyr, hun drikker iallefall andres blod. Videre i boka så beskytter hun Oskar, og på slutten når Oskar nesten blir druknet av de verste mobberne, så kommer Eli til unnsetning. Det ender ikke bra, ikke for mobberne. 

Jeg synes boka var helt grei, ikke den beste men ikke den dårligste. Vi så filmen også, en film jeg følte i og for seg var ganske bra. Det var noen forskjeller fra boka til filmen, men sånn er det vel alltid når man skal lage filmer av bøker.

Alle har eit sultent hjerte - Bjørn Sortland

Denne boka er noe av det dårligste jeg har "pløyd" meg gjennom!! Det ene kapittelet etter det andre. En av grunnene til dette er at det er en type bok som interesserer meg likt 0, på en skala fra 0 til 10. Boka handlet om Ina, som har seg med en typisk "rånefyr" som heter Erik. Og hele boka handler egentlig om hvordan hun og han skal forholde seg til dette. Forfatteren bruker så og si 25 med å gå rundt grøten før hun konkret forteller at Ina er gravid. Og vi som leser boka skjønner det allerede helt i begynnelsen. OFF!! Og slik jeg føler det så sutrer egentlig hun Ina gjennom hele boka! Stakkars meg, hvordan kunne dette skjer? Buhu!! Ta deg sammen tenker jeg. Hadde du knipet igjen lårene, så hadde Bjørn Sortland ikke hatt noe å skrive om. 

Nei, denne boka vil jeg si var en time av livet mitt som jeg ALDRI får igjen, også fikk den meg til å mislike "rånere" og "hvit-trash-girls" enda mer...

Et øye rødt - Jonas Hassen Khemiri

En ganske god bok egentlig. Det som reddet boken for min del var alle de humoristiske innslagene, samt Halim. Halim er en notorisk løgner, smårasistisk, hard utenpå, men blaut inni. Halim er halvt svensk og halvt marokkaner. Han bor sammen med faren sin, som driver ei "sjappe", og prøver å være mest mulig svensk. Halim derimot er stikk motsatt. Noe som skaper mange uheldige situasjoner. Han opplever forelskelse, sjalusi, han får bank, han gir bank... Han roter seg borti ganske mye. Sin leser blir man betatt av Halim, av hans notoriske løgner, han beinharde ærlighet, språket og stilen. Vi vil han godt, og det ser faktisk ganske lyst ut for Halim. Selv om Halim skriver med et tungt sinn, så er fortsatt dette en bok å bli glad av!

Norsk språkhistorie

Denne økta startet med at Gjørund startet med å fortelle litt om det skandinaviske språkområdet. Noen svensker dro innover Finland, og at norske munker ekspanderte mot Island, en tom øy, men noen mener at det var en marginal andel irske der. Spredde seg videre mot Grønland og Nord – Amerika, men fikk ikke fotfeste. Norrøn språklig innvirkning ned mot Normandie. Svensk spredde seg ned fot Øst – Europa, og artig å tenke på at Kiev lenge var en viktig svensk by. Ganske så interessant synes jeg.

I utgangspunt i diktet «den store ljoden dei kallar «Europa», skal vi finne ut hvordan språksituasjonen er blitt slik den er i dag. Som sagt er Norge internasjonalt helt eget, og alene om å ha to skriftspråk.

Hovedtrekk i utviklingen:

·         Fra Indio-europeisk via urgermansk til urnorsk (til ca. 200 e.kr)

a)      Den germanske lydforskyvning

b)      Nordisk «forenkling»: bortfall av j- og w- lyder i begynnelsen og –n i slutten av ord.

           Urgermansk

Vestgermansk      østgermansk                           nordgermansk

Gammeltysk         gotisk(utdødd)                            østnordisk            vestnordisk

Høytysk                                                             dansk     vestnorsk

Lavtysk                                                              svensk              islandsk

Frisisk                                                               østnorsk            færøysk

Nederland     

Engelsk

Norsk og er faktisk ikke noe veldig «norsk», det er på en måte «finpusset» og fornorsket dansk.

2) Synkopetiden (ca. 500 – ca. 750)

* Alle trykklette, korte, unasalert vokaler blir borte, og dette skjedde ved:

 1) A-omlyd (eks: wiraz à verr)

 2) eldre i-omlyd (eks: weniR à vinr)

 3) vanlig i-omlyd (eks: gastiR à gestr)

4) u-omlyd (eks: barnu à born)

5) brytning (eks: ebnaR à jafn; erpuàjord)

Det vil si at brytnig og u-omlyd er særnordiske fenomener, resten olydene foregikk i alle germanske språk.

3) Eldre norrøn periode (ca 750 – 1050)

* Vikingtiden: skandinavene kommer i kontakt med mer utviklete samfunn. Ikke bare rikdommer de var ute etter, men også kultur.

4) Yngre norrøn periode (ca 1050 – 1350)

* Kristendommen medfører økt bruk av skriftspråk

* 1200 – tallet: Gullalderen innen den norrøne litteratur.

En av grunnene til det «gammelnorske» skriftspråket gikk under var «SVARTEDAUEN». Munkene som forvaltet skriftspråket, måtte også ta vare på de syke. Så dødeligheten blant munker i hele Europa, og mange døde, noe som rammet skriftspråket.

*1319 så dør den siste tronarvingen, det norske kongedynastiet. Så vi får en serie med personalunioner.

Norge mangletet kulturelt og administrativt sentrum hvor skriftspråket kunne utvikles i samsvar med en dialekt.

Norge kom under den politiske unionen (1450) kom mange danske embetsmenn til Norge, og det gammelnorske døde sakte ut.

Språket fikk en fastere ordstilling.

Mellomnorsk (1350 – 1540)

Dansk periode «Dansketiden» (1540 – 1830)

·         Reformasjonen innførte dansk som kirkespråket/messespråk.

·         For å studer (og kunne bli bl.a. prester måtte nordmenn til universitetet i København. Peter Dass for eksempel studerte og skrev dansk.

·         Innførelsen på eneveldets i 1660, bestemte Kongen alt. Noe som førte til at toppembetsmenn ble sendt til Norge.

For å si det sånn, Norges språk har vært i forandring lenge. Og når jeg ser på norrønt for eksempel så er jeg glad for at vi har nynorsk. For norrønt må jeg si var litt av et utfordrende språk.

Norsk som andrespråk

Uke 44

Norsk som andrespråk og litteratur med flerkulturelt perspektiv

Læreplaner:

·         Grunnleggende norsk for språklige minoriteter

·         Morsmålsopplæring (lærerplan i morsmål)

·         LK 06

Opplæringsloven Paragraf 2.8

Kartleggingsverktøy

Veiledningsmateriell

Det europeiske rammeverket for språklæring:

·         Definerer og beskriver 6 ulike språknivå (a1,a2,b1,b2,c1,c2)

·         Formet mtp fremmedspråklæring

·         Har blitt overført til andrespråks situasjoner

·         Vektlegger kommunikativ kompetanse

·         Skal sikre at kompetanse vurderes etter samme skala i alle europeiske land.

Lærerplanen i grunnleggende norsk:

·         Nivådelt, ikke aldersstrukturert

·         rt

·         ersstrukturerldersstrukturert

·         :

·         tter samme skala i alle europeiske land.

·          utbytte av opplæringen etter ordinær lærerplan i noUten sluttvurdering med karakter    à Overgangsplan

Mål for planen:

Utvikle språklig selvtillit og trygghet

Ivareta lese- og skriveopplæring

Bidra til å utvikle elevens ordforråd og begreps

Hovedområder:

·         Lyttte og tale.

·         Lese og skrive.

·         Språk og kultur.

·         Språklæring, sammenligne norsk og morsmål.

Kartleggingsmateriell for språkkompetanse i grunnleggende norsk:

·         Et hjelpemiddel for lærere, elever og foresatte

·         Er laget etter mønster av european language portfolio

·         Er tilpasset hovedområder, nivåer og kompetansemål i lærerplanen

·         Skal gi et bilde av både språkkompetanse og utvikling

·         Kan brukes som beslutningsgrunnlag for når eleven er i stand til å følge og ha utbytte av opplæringen etter ordinær lærerplan i norsk

Opplæringsloven 2.8 – særskilt språkopplæringen for elever fra språklige minoriteter.

Grunner til å lære morsmål:

·         Hjelpe til faginnlæring (kortsiktig)

·         Støtte for kunnskapstilegnelse og kognitiv utvikling (langsiktig)

·         Støtte for norskopplæring bl.a. begrepsutvikling

·         Støtte til identitetsutvikling og en tospråklig bevissthet

·         Fundament i primærsosialiseringen og kontakt mellom elev og foreldre/foresatte

CUMMINS; “Isfjellmetaforen”

Uttale og uttaleopplæring:

·         Mening skapes både gjennom fonemene (lydene) og gjennom prosodi (uttaletrekk som trykk, lengde, tonem, og intonasjon)

·         Uttale som avviker fra gjeldene norm, tiltrekker seg ofte oppmerksomhet

·         I starten av andrespråks innlæring vil man oppfatte andrespråkes lydsystem gjennom morsmålets lyder

·         Barn tilegner seg andrespråkstilegnelse letter og raskere enn voksne

·         6 – 12 alderen; Kritisk periode – etter denne perioden kan det være vanskelig å oppnå fullstendig innfødt lik uttaleferdighet

I lærerplanen:

·         Nivå 1: uttale norske språklyder: vokaler, konsonanter, konsonantforbindelser og diftonger.

·         Nivå 2: snakke med tydelig uttale.

·         Nivå: Ingen spesifiserte uttalemål.

·         … men komparative perspektiver i “språk og kultur” gir ro for å trekke inn uttale.

 Det er utformet et verktøy for kartlegging av elevens kunnskaper målt mot læreplanen i grunnleggende norsk. Dette kartleggingsverktøyet består av 3 deler;

1. Min språkbiografi

2. Kartleggingsverktøy

3. Elevens språkmappe

I disse timene snakket vi generelt veldig mye om utfordringene til å tilrettelegge norskundervisningen med elever med et annet morsmål enn norsk, samt hvilke rettigheter disse elevene har.


Vi tok også for oss innvandringslitteratur, hva er det? Hvilke forskjellige typer er det? Og vi snakket om boken et øye rødt, som vi alle skulle lese til denne timen.

Ulike kategorier innvandrelitteratur:

1.       Tekster som er skildrer livet i hjemlandet

2.       skildrer livet i og oppbruddet fra hjemlandet

3.       Kritikk av det norske samfunnet

4.       kritiserer kulturen til foreldrene

5.       skildrer splittelsen mellom to kulturer

Jonas Hassen Khemiri

·         Født 1978

·         Født og oppvokst i Sverige

·         Moren, svensk, faren fra Tunisia

·         2003: Et øye rødt

·         2006: Montecore – en unik tiger (roman)

·         2006: Invasjon (drama/noveller)

·         2008: Fem ganger Gud (drama)

·         Med utgangspunt i “ et øye rødt”, fullfør setningene;

-          Jeg likte godt språket, eller “kebabsvenskspråket” i dette tilfellet. Samtidig synes jeg det var artig måten Halim rakker ned på folk med sin skråsikre arroganse. Synes også mange av de andre personene i boka er skildrer, spesielt Curre, den dumme svartingen som ikke skjønner en dritt, men til nøds brukes til hjelp.

-          Irritert over at Halim hele tiden løy, og hans opprør mot faren og hans engasjement om å være svensk. Samtidig hans totale mangel på selvinnsikt. Og er ikke Halim en skikkelig rasist?

Eksempler på igangsettere:

·         Da jeg letse, la jeg merke ti…

·         Jeg synes at…

·         Jeg likte godt…

·         Jeg ble irritert over…

·         Det gjorde inntrykk på meg at…

·         Hvis jeg var… ville jeg...

·         Jeg blei skuffet over…

·         Slutten  var…

·         Fordi…

·         Da jeg leste, la jeg merke til at…

·         Jeg forstod ikke hvorfor…

Her er da mitt egenproduserte igangsetter-dikt!

Halim

Opprører, Rasist, og  lystløgner

Nourdine, Dalanda Alex

Banne, juge, skrive

Marit, fremtida, bli hørt

Jaffa-appelsiner, assimilering

Sverige

Halim el bostani

Ungdomslitteratur!

KJÆRE BLOGGEN MIN!!!!

I uke 37 arbeidet vi med ungdomslitteratur over 3 økter, dette synes jeg var noen gode økter.
Til disse øktene hadde skulle vi ha lest: "Landet under isen" og "Alle har eit sultent hjerte". To vidt forskjellige bøker.

Det var en hel del vi tok for oss:

* De ulike parametere i vurderingen av ungdomslitteratur.
* Vi vurderte ungdomsbøkene mot hverandre med hjelp av innholdsakse og krysstabell.

Jeg synes vi brukte for mye tid på boka "alle har eit sultent hjerte", og alt for lite tid på "landet under isen", boka som falt i smak hos meg. Boka "alle har eit sultent hjerte", var for meg helt "pain" og komme meg igjennom. 

Men jeg lærte under disse øktene hvordan man kan sammenligne litteratur ved hjelp av forskjellige metoder.

Sidemålsopplæring og sidemålsdidaktikk

Uke 35 var nynorsk med Jørund. Disse timene synes jeg var veldig artige. Vi gikk igjennom nynorsk historie, og dette følte jeg Jørund klarte å formidle på en god måte. Han var liksom litt «jovial» og fikk til gode diskusjoner med oss studenter. Videre så gjorde vi noen oppgaver der vi gjorde om setninger på bokmål om til nynorsk. Dette følte jeg at var med på å få noen «pauser», som jeg følte var nødvendig siden vi gikk igjennom en ganske så stor slump med teori. Kanskje litt for mye for min del, følte ikke at jeg satt igjen med et læringsutbyttet jeg kanskje skulle hatt..

Jeg sitter igjen med noen tanker om hvordan jeg selv skal stille meg til hvordan min nynorskundervisning skal bli. Jeg tenker at det er viktig å motivere elevene, ha variasjon og også at man må ha gode holdninger til nynorsken.

Elevveiledning og vurdering

Jeg synes elevveiledning og vurdering er noe ganske spennende og faktisk litt vanskelig. Er man for streng, for snill? Burde man ta hensyn til enkelte individer?

Vi så på en del tekster som 10. klasse hadde skrevet på eksamen, og det var stor variasjon på tekstene. Det var enkelte tekster som var veldig veldig "dårlige", mens det var enkelte tekster som var sjokkerende gode til å være 10.klasse.

Det jeg synes er vanskelig er f.eks de som har dårlige tekster, som sliter enda med tegnsetting, skrivefeil og til og med ikke klarer å bruke stor bokstav etter eventuelt punktum. Hva skal man gjøre her? Skal man prøve å finne noe positivt, og noe kritisk med teksten, eller trenger denne eleven rett og slett den "harde dommen" samt et skikkelig spark i rumpa? 

Vi har jo to hovedvurderinger, formativ - og summativvurdering. Disse mener jeg går litt inn i hverandre, går i en slags sirkel.... 

Vi må samtidig innrette oss etter styringsdokumentene, lovverket og lærerplanene.

Også er det viktig å huske at man vurderer  FOR læring og vi vurderer AV læring.