fredag 12. april 2013

Knut Hamsun - Pan


Knut Hamsun - Pan






Pan er skrevet av Knut Hamsun, og handler og blir fortalt av løytnant Glahn.

I Pan møter vi Løytnant Thomas Glahn, Edvarda, hans trofaste hund Æsop, og Glahns to elskere, Eva og Henriette. 

Boka handler om løytnant Glahn, en evig drømmer. Som slår seg ned i Nord - Norge på midten av 1800-tallet. Han er trett på kultur, og han er kanskje en litt uharmonisk og splittet person og vil rømme vekk fra verden. Som sagt så slår han seg ned i jakthytta sammen med Æsop, og ikke så langt unna ligger tettstedet Sirilund, noe som kanskje ikke er en god ting? Som sagt er Glahn en drømmer og det skjønner man når man leser boka. Boken er også ganske så lyrisk.

Glahn: "Jeg elsker en kjærlighetsdrøm, jeg hadde engang, jeg elsker deg og jeg elsker denne plett jord". 
Eva: "Og hva elsker du mest?".
Glahn: "Drømmen".

For Sirilund forårsaker en hel del. Både konflikter, dramatiske hendelser, han opplever lykke og opplever å gå på tryne. Kanskje Glahn bare skulle holdt seg på hytta?
Thomas Glahn forelsker seg i Edvarda, får henne på kroken og de innleder et kjærlighetsforhold. Men det er tilsynelatende ikke nok. Smedens kone Eva er også en person han tiltrekkes mot, og de kaster seg rundt i en sengevals i ny og ne. Henriette, gjeterpiken vil også være med på dansen, og sengevals blir det på henne også. Og det skjer som det alltid skjer med menn som skal sjonglere tre damer på en gang. Det blir slutt mellom Edvarda, og nedturen ender ikke der. Glahn er på jakt, og Glahn får fremprovosert et selvmord. Så Glahn sitt kjærlighetsliv ender ikke bra. Og hvis vi skal si noe om tema, så vil jeg si at det er det gjennomsyrende temaet i boken.





onsdag 10. april 2013

Sammensatte tekster

Vi skulle i år også gjennomgå sammensatte tekster, noe jeg syntes var litt unødvendig, og smør på flesk, men da får vi vel dobbel så stor kompetanse innen sammensatte tekster.




Billedspråk: Hvordan og hva bildene forteller
Verbalspråk: Forteller ved hjelp av fenomener

Andre visuelle språksystemer:
Kroppsspråk - bevegelser og reaksjoner
Døvespråk - håndfakter og mimikk

Visuelle tegns ulike funksjoner:
Indeks - Indikerer noe, virkningen av en årsak.
Symbol - Samfunnsmessig enighet om at symbolet representerer noe annet senn seg selv. Den røde djevelen i Man Utd - logoen representerer klubben.
Ikon - reel likhet mellom tegn og innhold, eller med andre ord de egentlige bildene.

Bildets grammatikk:
Paradigmer - de mulige elementer som kan brukes i tegnsystemet. Hvordan du velger å uttrykke innholdet
Syntagmer - de mulige måtene som disse kan settes sammen på til større meningsbærende helheter.

Man kan strukturere bildet på forskjellige måter, som en avgrenset helhet(detaljer og enkelheter), som fortellende helhet/fortelling(leser bildet fra høyre til venstre).
Komposisjon og fargebruk:

Veien inn i bildet - blikkfang, elementer i bildet som først fanger oppmerksomheten.
Vertikale, horisontale og diagonale linjer(lodrett, stabile - avslappende, ro - fart, spenning og bevegelse).
Plassering av horisonten.



Dybdevirkning/tredimensjonalitet oppnås hvis man:
 - Dimensjonering, forstørrelse og forminsking
 - Overkjøring
 - Grader av detaljert fremstilling
 - Fargevalører og sjattering

Perspektiv:

Normalperspektivet
Fugleperspektiv(overvinkling)
Froskeperspektivet(undervinkling)

    Fugleperspektivet


Fargebruk (grunnfargene rødt, gult og blått):

Komplementærfarger(fargekombinasjon).
Optisk - gjengir virkeligheten
Psykologisk - sinnstemning
Symbolsk  - Fargebruk (kulturelt betinget)
Eksklusiv fargebruk - gull, røf, purpurrød, hvit
Varme og kalde farger - blått, grønt, gult, rødt og oransje.





Litteraturhistorie


Litteraturhistorie



Litteraturhistorie er virkelig et "mektig" emne, og mye å holde styr på. Ikke noe jeg håper på til muntlig-eksamen :/

Så i dette blogginnlegget består bare av en oversikt over de forskjellige periodene, åndsretning og viktige forfattere.


Barokk 1650-1700

-       


     Dominerende åndshistorisk retning: luthersk kristendom
-       Viktigste forfattere:
-       Thomas Kingo (1634-1703)
-       Dorothe Engelbretsdatter (1634-1716)
-       Petter Dass (1647-1707)


      Bibelen ble oversatt til nasjonalspråk



Opplysningstid 1720-1730


-      åndshistorisk retning: rasjonalisme
    Menneskets fornuft var viktig
     Viktigste forfatteer: Ludvig Holberg (1684-1754)
-       Jeppe paa Bjerget (1722723)
-       Den Stundesløse (1722/23)
-       Erasmus Montanus (1722/23)
-       Nicolai Klim i underverdenen

Pietisme 1730-1746


-       teater ble sett på som en synd, og teaterene ble stengt
-       åndshistorisk retning: pietisme
-       styrende kraft: den inderlige gudstro
-       viktigste forfatter: Hans Adolph Brorson (1694-1764)
-       julen er pietismens høytid (over påsken)à gleden over Jesu fødsel
-       Nogle Jule-psalmer (1732)
-       Troens rare Klenodie (1739)
-       Svane – Sang (først trykt 1765)

Klassisisme 1746-ca 1800


-       åndshistorisk retning: fransk klassisisme
-       Racine
-       Corneille
-       Moliere
-       Styrende kraft: lærdhet, dannelse, vidd
-       Viktigste forfatter: Johan Herman Wessel (1742-1785)
-       Kierlighed uden Strømper (1772) à parodierer de tragiske stykkene, uskyldig, ikke ment stygt.
-        Smeden og Bageren (1784)

Førromantikken 1746-1800



åndshistorisk retning: antirasjonalisme
-       styrende kraft: følelser, impulsivitet (en kamp mellom hjernen og hjertet)
-       viktigste forfatter: Johannes Ewald (1743-1781)
-       levnet og Meeninger (1775-78)
-       Balders Død (1775)

Romantikken 1800 Danmark (1814 Norge)- 1850


-       åndshistorisk retning: idealisme
-       styrende kraft: menneskeånden, gitt av Gud
-       viktigste forfattere:
-       Adam Oehlenschläger (1779-1850)
-       Maurits Christopher Hansen (1794-1842)
-       Henrik Wergeland (1808-1845)
-       Johan Sebastian Welhaven (1807-1873)
-       Hans Christian Andersen (1805-1875)

Norsk litteraturs historie: betyr at det er litteratur som er skrevet og publisert på et norsk språk som varier av grad avviker fra standar dansk.
-      

Poetisk realisme 1 1840-1870

-     
        åndshistorisk retning: liberalisme
-       styrende kraft: man er sin egen lykkesmed
    
     Forfattere

         Peter Christen Asbjørnsen (1812-85) og Jørgen Moe (1813-82)
-       Norske folkeeventyr (1841-52)
-       Camilla Collett (1813-95)
-       Amtmandens døttre (1854-55)
-       I de lange Nætter (1860)
-       Ivar Aasen (1813-96)
-       Prøfer af Landsmaalet i Norge (1855( første dialektsamling i Norge)
-       Symra (hvitveis) Tvo Tylfter med nya Visor (1863)
-       Assmund Olavsson Vinje (1818-70)
-       Ferdaminni fraa Sumaren 1860 (1861)
-       Diktsamling (1864)
-       Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910)
-       Synnøve Solbakken (1857)
-       Arne (1859)
-       En glad Gut ( 1860)
-       Sigurd Slembe (1862)
-       Digte og Sange (1872)
-       Fortællinger (1872)